Beskrivelse: Fabelen om ungen som flyttet idealene sine til golf og til slutt ble en baseballfan og Tok the Only Known Cure: A Messenger Kid stoppet for å se på et bilde av Jess Willard i et vindu og begynte å gråte bittert. En mykhjertet pendler stanset. "Hvorfor gråter du?" spurte han. "Å, jøss, hvilken sjanse har jeg for å bli som ham," kom rumpetrollen tilbake. "For en pervers ambisjon. Hvorfor streber du ikke etter å være som meg? Jeg er en kandidat til direktør for vår nye firehulls golfklubb, og jeg spiller whist på toget med en mann som en gang bodde i samme hus med Billy Søndag." Så gutten ble en caddie og lyttet til de stakkars nøttene som babla om tøffe løgner og dubbing-tilnærminger og reflekterte over at de var mye dårligere enn hans egen far, som måtte skyve trelast hele dagen mens disse overfladiske Johnnies hadde penger å kaste til fuglene . Da Kid nådde en alder av Sagacity ble han en baseballfan. Kona hans visste aldri hva fansen snakket om, men hun hjalp ham inn i huset og blandet halsgurgle hans for ham. Så kom fanen til sin niende omgang. Hun ba om en siste melding. Leppene hans beveget seg. Hun bøyde seg fremover. Fan ville vite om det sto noe i Morning Papers om tilstanden til Heine Zimmermans kneskål. Moral: Det er en spesifikk basill for hver klassifisert sykdom.